En blåhvit bretunge som velter ned mellom mørke fjellnabber, med en smal foss til høyre og snø i horisonten

Natur

Folgefonna og Buarbreen: isbreen over Odda

Publisert 25. oktober 2026 · Faktasjekket

Folgefonna er den hvite linjen i horisonten på den andre siden av Sørfjorden når du står på Trolltunga. Det er en platåbre på halvøya mellom Hardangerfjorden i vest og, slik Store norske leksikon beskriver det, to av armene dens, Sørfjorden i øst og Åkrafjorden i sør, og det samme leksikonet rangerer den sørlige delen som Norges tredje største isbre. En av brearmene, Buarbreen, strekker seg ned mot Odda, og en sti på 3 km går opp Buardalen mot den.

Breen krymper raskt. NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, har målt fronten på Buarbreen siden 1900, og målingene viser en tilbaketrekning på 67 meter bare i 2026. Sommerskisenteret i nordkanten av breen, som var i drift fra 1989 til 2024, er nedlagt fordi isoverflaten hadde smeltet for mye. Nedenfor: isbreen i tall, hvorfor den finnes, hvor raskt den forsvinner, turen til Buarbreen og reglene som holder deg trygg der, guidede breturer, og hvordan smeltevannet ender i elvene og kraftstasjonene ved fjorden.

Det korte svaret

  • Hva det er: en platåbre i tre deler, Søndre, Midtre og Nordre Folgefonna, som dekker omtrent 187 km² etter Store norske leksikons gjeldende tall.
  • Hvor: på Folgefonnhalvøya, vest for Sørfjorden og Odda; du ser den fra Trolltunga på den andre siden av fjorden.
  • Vern: Folgefonna nasjonalpark, opprettet i 2005, dekker 545 km² rundt isen.
  • Tilbaketrekning: NVEs målinger for Buarbreen (også skrevet Buerbreen) viser at fronten har trukket seg tilbake totalt 1301 meter siden 1900.
  • Turen: Buer til Buarbreen er 3 km én vei, med 600 høydemeter og omtrent 4 timers gange totalt.
  • Regelen: ikke gå nær brefronten, og gå aldri på isen uten guide.
  • Sommerski: slutt; skisenteret på Nordre Folgefonna var i drift fra 1989 til 2024.

Folgefonna i tall

Tallene for en isbre endrer seg med hver oppmåling, så kildene er uenige, og forskjellene er en del av historien.

Mål Tall Kilde
Samlet areal omtrent 187 km² Store norske leksikon (artikkelen om breen)
Søndre / Midtre / Nordre Folgefonna 154 / 9 / 24 km² Store norske leksikon
Samlet areal, flybilder fra 2006 207 km² (inkludert små breer) Kringom
Samlet areal, 1981 212 km² (inkludert små breer) Kringom
Lengde, sør–nord 36 km Store norske leksikon
Høyeste isoverflate 1645 m Store norske leksikon (artikkelen om breen)
Høyeste punkt, 2006 1651 m (ned fra 1662 m i 1981) Kringom
Største istykkelse omtrent 500 m Store norske leksikon (artikkelen om nasjonalparken)
Isvolum over 30 km³ Kringom

Artikkelen om nasjonalparken i Store norske leksikon oppgir et større breareal på 203 km² og et høyeste punkt på 1651 meter, mens artikkelen om breen oppgir 187 km² og 1645 meter. Leser du dem sammen, beskriver de en bre som blir både mindre og lavere. Visit Hardangerfjord kaller Folgefonna Norges sørligste og tredje største isbre; Kringom plasserer Søndre Folgefonna som nummer tre blant breene på fastlandet, etter Jostedalsbreen og Vestre Svartisen.

Tre iskapper, ikke én

Juvene Blådalen og Kvitnadalen deler Folgefonna i tre: Søndre, Midtre og Nordre Folgefonna. Store norske leksikon oppgir dem til 154, 9 og 24 km². Den sørlige iskappen er klart størst og den som betyr noe nær Trolltunga: De østlige brearmene kommer ned over Odda.

Det var ikke alltid tre. Artikkelen om nasjonalparken i Store norske leksikon påpeker at breen var sammenhengende fram til midten av 1950-tallet, og at stadig smelting har delt den i tre. På det bredeste er Søndre Folgefonna 14 km på tvers.

Som alle platåbreer samler den snø på toppen og sender overskuddet ned i brearmer, eller utløpere. De mest kjente er Øvre og Nedre Buarbreen på østsiden, over Odda, og Bondhusbrea på vestsiden, som går ned mot Maurangerfjorden. Alle tre kommer fra den sørlige iskappen.

Hvorfor det finnes en isbre her

Store norske leksikon tilskriver Folgefonna to ting: høyden over havet og de store snømengdene. Kringom forklarer at den ligger på en høy fjellslette nær havet: Fuktige vinder fra sør og vest presses opp over den og slipper ekstra nedbør når luften kjøles ned. Store norske leksikon oppgir 4000–6000 mm i året på toppen, omtrent 70 prosent av det som snø, fordelt på 200 til 240 dager. Kringom oppgir omtrent 5500 mm i året på kuppelen, noe som gjør den til et av de våteste stedene i Norge.

Østsiden, siden som vender mot Odda og Trolltunga, er mye tørrere, fordi luften allerede har mistet mye av fuktigheten. Kringom sammenligner to lavtliggende værstasjoner bare 60 km fra hverandre: Normalen er 3070 mm i året i Indre Matre på sørvestsiden og 1350 mm i Ullensvang på nordøstsiden.

Breen har også en litterær historie. Kringom fører den første beskrivelsen av breen tilbake til en bok av Peder Claussøn Friis fra 1613, mer enn to og et halvt århundre før Ibsen skrev Peer Gynt, der en replikk sammenligner Folgefonna med en jomfru som ligger i rent lin. I øst ble breen en gang kalt Folgo, noe Store norske leksikon knytter til folge, et tynt lag med snø.

Folgefonna nasjonalpark

Folgefonna nasjonalpark ble opprettet i 2005 som Norges 25. nasjonalpark. Store norske leksikon oppgir den til 545 km², for det meste i Kvinnherad, med mindre deler i Etne og Ullensvang. Fire landskapsvernområder omgir den, Ænesdalen, Bondhusdalen, Hattebergsdalen og Buer, og samlet er verneområdet omtrent 600 km². Norge har i dag 48 nasjonalparker, ifølge Store norske leksikon og nettstedet Norges nasjonalparker.

Det som gjør den spesiell, etter Store norske leksikons beskrivelse, er relieffet: et fall på tusen meter nesten loddrett ned fra brekanten til fjorden. Kontrastene er skarpest om våren, fra snøfeltene ned til den blågrønne Sørfjorden med blomstrende hvite eplehager i liene. Artikkelen vår om Hardangerfjorden tar for seg fruktbygda.

Nasjonalparken har også en plass i vitenskapen. Ved Bondhusbrea gjorde sogneprest Nils Hertzberg i Ullensvang de første bremålingene i Norge. Flere korte, merkede stier fører til brefronter, blant annet ved Bondhusbrea, opp Keiserstien, opp fra Tokheim og ved Buarbreen, og Folgefonna er et populært område for skiturer om våren.

Hvor raskt isen forsvinner

Det beste målet på helsen til en isbre er fronten. NVE forklarer metoden: Avstanden fra et fast punkt, for eksempel en varde eller en bolt, til breen måles i samme retning hvert år. De første systematiske målingene i Norge startet rundt 1900, på blant annet Jostedalsbreen og Folgefonna, og NVE har drevet programmet siden 1994. Kringom påpeker at det var geologen J. Rekstad som startet årlige målinger av Buerbreen og Bondhusbrea i 1900.

Resultatene er nedslående:

  • Buarbreen (Buerbreen): en samlet endring på minus 1301 meter siden 1900. De tre siste målingene viser tilbaketrekninger på 33 meter i 2024, 40 meter i 2025 og 67 meter i 2026. I 2000 sto det samlede tallet på minus 721 meter, så fronten har trukket seg ytterligere 580 meter tilbake siden da.
  • Bondhusbrea: en samlet endring på minus 1051 meter, inkludert 64 meter i 2026.

Ikke hvert år er et tap. Store norske leksikon påpeker at Folgefonna holdt seg omtrent like stor på 1980-tallet og vokste litt i volum på 1990-tallet, som andre norske breer, på grunn av snørike vintrer. NVEs målinger for Buarbreen viser et fremstøt på 160 meter for perioden 1988–95, målt fra kart, og Kringom registrerer at Nedre Buarbreen rykket fram 42 meter i 1994–96. Siden har breen, med Store norske leksikons ord, trukket seg kraftig tilbake på grunn av et varmere klima.

Arealtallene forteller det samme: 212 km² i 1981 og 207 km² i 2006 etter Kringoms tall, mot Store norske leksikons gjeldende 187 km².

Buarbreen: brearmen over Odda

Buarbreen er navnet på to brearmer på østsiden av Søndre Folgefonna, vest for Odda. Store norske leksikon forklarer at den en gang var én arm, men at den delte seg i Øvre og Nedre Buarbreen etter hvert som breen trakk seg tilbake. Nedenfor går dalen Buardalen, med elva Jordalselvi, ned til garden Jordal ved Sandvinvatnet. NVE skriver Buerbreen; begge navnene brukes.

Kringoms beskrivelse av dalen leses som en kort klimahistorie. Breen var på sitt største under den lille istida, en periode med fremstøt fra omtrent 1650 til 1930. Bilder av Knud Knudsen, den Odda-fødte pioneren innen norsk fotografi, viser Buarbreen lengst nede i dalen rundt 1890, og den var trolig lengst framme i 1893, hele to kilometer lenger nede enn i dag. Et hotell i dalen, som er synlig på et Knudsen-bilde fra før 1880, ble ødelagt da isen rykket fram noen år senere.

I 1917 viser et bilde av Johan Rekstad at fronten allerede hadde trukket seg omtrent 600 meter tilbake fra dette maksimumet. Et nytt stort fremstøt på 1930-tallet la opp nye morener omtrent 50 meter innenfor morenen fra 1893, deretter smeltet breen tilbake igjen, og på 1960-tallet viser flybilder at den hadde delt seg i to.

Turistene kom tidlig. Kringom beskriver Buarbreen som et tidlig mål for de tusenvis av besøkende, for det meste engelske og tyske, som kom til Odda på 1800-tallet; tilbake på hotellene kunne de nyte drinker med is fra breen. Der isen dekket bakken for litt over hundre år siden, har det vokst opp ny skog av bjørk og gråor, og du går gjennom den på vei opp.

Turen til Buarbreen fra Buer

Turen starter på Buer, vest for Odda. Veibeskrivelsen fra Visit Hardangerfjord er enkel: Ta av fra riksvei 13 der det er skiltet til Buer, og kjør til enden av veien, der det er parkering ved nasjonalparkgarden på Buer. Bobiler er velkomne, og oppgitt parkeringspris er NOK 185; sjekk før du drar. Oppføringene hos Visit Hardangerfjord er ikke helt enige om avstanden: Oppføringen for breturen plasserer Buer 9 km fra Odda sentrum, mens oppføringen for Trolltunga Camping legger campingplassen 2 km fra sentrum og 5 km fra Buer.

Tallene for turen:

  • Lengde: 3 km én vei.
  • Total stigning: 600 høydemeter.
  • Samlet gangtid: 4 timer.
  • Sesong: fra slutten av mai til oktober i et normalår.

Stien følger elva det meste av veien og krysser den på bruer, blant annet en hengebru. Enkelte steder er det tau som hjelper deg opp steinete partier, og den siste delen går i bratt terreng, så solide fjellsko er nødvendig. Breen ligger foran deg hele veien.

Kildene er litt uenige om tiden. Kringom oppgir to timers gange fra parkeringsplassen til bretunga, mens oppføringen for den guidede breturen regner med 1,5 timer hver vei. Visit Hardangerfjords samlede 4 timer tur-retur er et rimelig tall å planlegge etter, uten tiden ved breen. Det er en mye kortere dag enn Trolltunga, men det er ingen spasertur: Våte steiner, tau og en bratt avslutning gjør den til en ordentlig fjelltur. Guiden vår om Odda setter den side om side med byens andre turer.

Sikkerhet ved brefronten

Visit Hardangerfjord skriver regelen med store bokstaver: Ikke gå nær breen. Den er i stadig bevegelse, og det kan være svært farlig å gå nær den. For guidede turer på selve breen viser Visit Hardangerfjord til turistinformasjonen i Odda.

Sikkerhetssiden til NVE forklarer hvorfor:

  • Fallende is. Brefronten og sidene kan være ustabile, og store isblokker kan falle når som helst. Hold god avstand til kanten, og hold deg bak eventuelle sperringer.
  • Plutselig vann. Store vannmengder kan plutselig slippes ut ved brefronten.
  • Bresprekker. Alle som går til fots eller på ski på breer, bør ha tilstrekkelig kunnskap om ferdsel på bre; NVE anbefaler sele, redningsutstyr og tau.

Den praktiske regelen er altså klar. Gå opp dalen, se på isen på avstand, ta bildene dine og snu. Gå aldri ut på isen eller fram til fronten uten en kvalifisert guide og riktig utstyr. Fjellvettreglenes råd om å vende i tide gjelder like mye her som på Trolltunga-platået.

Guidede breturer

Vil du stå på isen, går du med guide. Visit Hardangerfjords oppføring for Hardanger Breføring beskriver en kort guidet bretur på Buarbreen hver dag om sommeren, uten krav om erfaring og med utstyret inkludert. Du går opp fra Buer på egen hånd, møter guiden ved den blå hytta ved breen og får utstyret tilpasset der.

Ifølge oppføringen er avgangene 10:00 og 14:00, aldersgrensen er 13+, og turen tar 6 timer totalt, medregnet 1,5 timers gange på egen hånd hver vei mellom parkeringsplassen og breen; omtrent 3 av timene er med guiden. Ta med jakke, bukse, hansker, solide sko, mat og drikke. Priser og tider endres, så sjekk før du bestiller.

Andre steder på Folgefonna arrangerer Folgefonni Breførarlag trugeturer, breturer, isklatring og skikryssing av Folgefonna fra mai, ifølge Visit Hardangerfjord. Turene i turoversikten på dette nettstedet er Trolltunga-turer, ikke breturer, så bestill breturer direkte hos de lokale operatørene.

Slutten på sommerskiløpingen på Folgefonna

I flere tiår var Folgefonna kjent for sommerski. Det er slutt nå. Store norske leksikon påpeker at ruinene av sommerskisenteret på Folgefonna ligger i nordvestkanten av Nordre Folgefonna, at senteret var i drift fra 1989 til 2024, og at fortsatt smelting av breoverflaten gjorde videre drift umulig.

Fjord Norges oppføring for Fonna1199, bresenteret i Jondal, sier at det er midlertidig stengt, men at veien til Folgefonna er åpen; for guidede turer på isen viser den til Folgefonni Glacier Team. Planer kan endres, så sjekk situasjonen hvis en dag på sommerski sto på listen din. Skiturer om våren er en annen sak: Store norske leksikon kaller fortsatt Folgefonna et populært område for det, for dem med brekunnskap eller guide.

Fra is til fjord: smeltevannet og kraftstasjonene

Smeltevannet fra Folgefonna renner ned i dalene nedenfor, og mye av det blir satt i arbeid.

På Odda-siden påpeker Store norske leksikon at Sandvinvatnet, innsjøen ovenfor Odda, får mange sideelver fra Folgefonna, og den viktigste er Jordalselvi fra Buarbreen. Fra innsjøen renner elva Opo 2,5 km gjennom Odda til Sørfjorden. Den samme innsjøen tar også imot vannet fra Låtefoss, som artikkelen vår om Låtefoss følger oppstrøms.

På vestsiden utnyttes vannet i stor skala. Mauranger kraftstasjon, med 250 MW installert effekt og en midlere årsproduksjon på 1345 GWh, bruker smeltevann fra Folgefonna som føres gjennom en tunnel under den 170 meter tykke Bondhusbrea. Kringom legger til at nesten alt vannet under Bondhusbrea var fanget opp i kraftstasjonstunnelene innen 1981. I sørvest er elva Blåelva bygd ut med seks kraftstasjoner til; til sammen har de sju 380 MW installert effekt og 2016 GWh i midlere årsproduksjon.

Veiene går også under isen. Folgefonntunnelen, på fylkesvei 551, går delvis under Folgefonna mellom Eitrem i Odda og Austrepollen. Den er 11 130 meter lang og åpnet i juni 2001. Vasskrafthistorien på Trolltunga-siden av fjorden, fra Ringedalsvatnet til Tyssedal, fortelles i artikkelen vår om Trolltunga.

Folgefonna sett fra Trolltunga

Du trenger ikke gå til Buarbreen for å se Folgefonna. Store norske leksikon påpeker at utsikten fra Trolltunga omfatter fjellene rundt Ringedalsvatnet, Hardangervidda og, i vest over Sørfjorden, Folgefonna. Trolltunga AS legger til at sola om høsten går ned mot Folgefonna, noe som er en del av det som gjør en natt på fjellet fristende; guiden vår om telting ved Trolltunga tar for seg reglene.

De guidede Trolltunga-turene i turoversikten sier det samme: Den guidede sommerturen byr på utsikt over Ringedalsvatnet og Folgefonna, og vinterturen på truger lover utsikt over innsjøen og breen. Guiden vår om turen til Trolltunga tar for seg ruten, og guiden vår om via ferrata og guidede turer forklarer alternativene med overnatting. En god plan for noen dager i Odda er den store turen på dagen med best vær og Buardalen en annen dag.

Ofte stilte spørsmål

Hvor stor er Folgefonna?

Store norske leksikon oppgir de tre delene til sammen til omtrent 187 km², der Søndre Folgefonna alene er 154 km², noe som gjør den til Norges tredje største isbre. Eldre oppmålinger ga mer: 212 km² i 1981 og 207 km² i 2006, inkludert små breer i nærheten.

Kan du gå til Buarbreen?

Ja, opp dalen mot breen. Stien fra Buer, vest for Odda, er 3 km én vei med 600 høydemeter og omtrent 4 timers gange totalt, med tau og bruer underveis. Ikke gå nær brefronten eller ut på isen uten guide.

Smelter Folgefonna?

Ja. NVEs målinger for Buarbreen viser at fronten ligger 1301 meter lenger bak enn i 1900, med tilbaketrekninger på 33, 40 og 67 meter i de tre siste målingene. Breen delte seg i tre deler etter midten av 1950-tallet.

Kan du fortsatt gå på ski på Folgefonna om sommeren?

Nei. Store norske leksikon skriver at sommerskisenteret på Folgefonna var i drift fra 1989 til 2024, og at fortsatt smelting gjorde videre drift umulig. Bresenteret i Jondal er oppført som midlertidig stengt, men veien til breen er åpen.

Trenger jeg guide for en bretur?

For å gå ut på isen, ja. NVE advarer om at isblokker kan falle fra fronten når som helst, og at ferdsel på bre krever kunnskap, tau og redningsutstyr. Hardanger Breføring arrangerer guidede sommerturer på Buarbreen, og turistinformasjonen i Odda kan gi råd.